Det Norske Akademis Ordbok

dørk

dørk 
substantiv
BØYNINGen; dørken, dørker
UTTALE[dørk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk dork 'kjølrom' eller nederlandsk durk, dork 'øsehull', av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
sjømannsspråk
 gulv i et rom i et skip
 | jf. fyrdørk, kjeledørk
SITATER
  • en parafinlampe havde exploderet [i maskinrummet], og oljen flød brændende ud over hele dørken
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 231 1903)
  • på dækk og på dørk
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 64 1929)
2 
fagspråk, på land
 gulv i maskinrom e.l.
SITAT
  • en lokomotivfyrbøter blev rammet av slag og falt død om på dørken
     (Arbeiderbladet 1927/108/6/4)
3 
muntlig, overført
 gulv
SITAT
  • så var kampen ferdig, og Harry Person lå og sprella på dørken
     (Einar Rose Rose-boka 36 1941)
UTTRYKK
gå/falle/stupe (rett) i dørken
falle hardt i gulvet
  • han gikk rett i dørken
  • overført
     
    jeg holdt på å gå i dørken da jeg hørte det
     | ble sjokkert
  • det var så vidt ikke Tom stupte rett i dørken og ble liggende
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)