Det Norske Akademis Ordbok

dåre

Likt stavede oppslagsord
dåre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dåren, dårer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dåren
ubestemt form flertall
dårer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dári, trolig fra middelnedertysk dōre 'sinnssyk person; (også) døv person', opprinnelig et substantivert adjektiv av germansk *dauzan- 'omtåket'; jf. også dårlig
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 sinnssyk eller sterkt psykisk utviklingshemmet person
 | jf. dårehus, dårekiste
SITAT
  • det var også som hævnen rammet deres stegt, da deres barn siden blev for dårer at regne
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 100 1919)
2 
litterært
 enfoldig, tåpelig person
; person som (i en viss situasjon) tenker, taler eller handler uforstandig
SITATER
  • visdom er for høi for dåren
     (Ordsp 24,7; 2011: henger for høyt for den dumme)
  • I dårer og senhjertede til å tro alt det profeterne har talt!
     (Luk 24,25; 2011: så uforstandige dere er)
  • [kjærligheten] trådte skik og vedtægt under fod, og lo af verdens kloge dårer!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 101 1873)
  • å jeg troskyldige dåre!
     (Henrik Ibsen Vildanden 230 1884)
  • dans og spil og forlibelse, alt var i og for sig saare vel, og kun daarer, ja egentlig kun helt ugudelige personer kunde ville negte det!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 89 1907)
  • digter var han blandt unge daarer
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 77 1925)
  • Mathias Rust var tysker, en tysk dåre, en av de virkelig store dårene fra det tjuende århundret
     (Jonny Halberg En uskyldig tid 116 2002)
UTTRYKK
en dåre kan spørre mere enn ti vise kan svare
ordtak