dyslektiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dyslektikeren, dyslektikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyslektikeren
ubestemt form flertall
dyslektikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dysle´ktikər]
BETYDNING OG BRUK
medisin, psykologi
person, individ som har sviktende eller manglende evne
til å lese og/eller skrive
; person, individ som lider av dysleksi
SITATER
-
[NN] er dyslektiker, han har alvorlige lese- og skrivevanskeligheter(Aftenposten 1990/561/12/2)
-
vi vet at antallet dyslektikere er høyt(Bok og bibliotek 1995/nr. 3/5)