dyse substantiv BØYNINGen; dysen, dyser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall dysen ubestemt form flertall dyser UTTALE[dy:`sə] ETYMOLOGI fra tysk Düse 'munnstykke, tut'; trolig av tsjekkisk dusa 'ånde, sjel' BETYDNING OG BRUK teknikk fint utstrømningsrør, tut for væske eller gass SITAT han [skiftet] til en liten dyse (Stig Sæterbakken Siamesisk 181 1997)
