dyrgrip
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dyrgripen, dyrgriper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyrgripen
ubestemt form flertall
dyrgriper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:`rgrip]
ETYMOLOGI
etter norrønt dýrgripr, annet ledd gripr 'verdifull
gjenstand'
BETYDNING OG BRUK
mest arkaiserende
kostbar, verdifull gjenstand
SITATER
-
smykker og dyrgriper
-
[armringen] hadde ligget i kisten sammen med de andre dyrgripene(Vera Henriksen Dronningsagaen 144 1979)
-
[hun] hadde dyrgripen i en snor om halsen| spinnehjulet