Det Norske Akademis Ordbok

dyrebarhet

dyrebarhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyrebarheten, dyrebarheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyrebarheten
ubestemt form flertall
dyrebarheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av dyrebar med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være dyrebar, verdifull
2 
dyrebar, verdifull gjenstand
; kostbarhet
SITATER
  • [hun] raspede af skuffer og gjemmer alle sine smykker og dyrebarheder
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 158 1892)
  • klostrets dyrebarheter
     (Max Mauser En hai følger båten 83 1939)
  • han måtte ut med enda flere dyrebarheter for å få ei skikkelig vogn
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)