dybbuk
substantiv
BØYNINGen; dybbuken, dybbuker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dybbuken
ubestemt form flertall
dybbuker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy´b:ok]
ETYMOLOGI
trolig via engelsk dybbuk, fra jiddisk og hebraisk
BETYDNING OG BRUK
i jødisk folketro
ond sjel etter avdød, som tar bolig i noens kropp
SITAT
-
filmen [handler] om en hjemsøkende dybbuk som forsøker å ta bolig/hevn i generasjoner av tvillinger i en familie(Natt & dag 2009/nr. 3/58)