Det Norske Akademis Ordbok

dusør

dusør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dusøren, dusører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dusøren
ubestemt form flertall
dusører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dusø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk douceur, grunnbetydning 'blidhet, mildhet', avledet av doux; se dus (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende
 drikkeskilling
; drikkepenger
SITATER
  • [husmannen] har betaling for hver dag han gaar med [på elgjakten] og en dusør, dersom der bliver fældet elg
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 114 1865)
  • [hun hadde] maattet finde frem en dusør til Braachs gamle betjent, som bragte brevet
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 1 1923)
  • [Caspar Kauffeldt] betalte … litt romsligere gratialer og dusører til de dyktigste fagarbeiderne [på Gjøvigs Glasværk]
     (Jan Håvar Korshavn Norske empireglass 105 1994)
2 
(utlovet) belønning, pengesum som gis som finnerlønn eller for opplysninger som fører til oppklaring av en forbrytelse
SITATER
  • han averterte næste dag i avisen og tilbød en dusør til den som kunde opgi «dem som slo ham»
     (M. Norland Stavanger og stavangerne i de hvite seils tid 274 1934)
  • 10 000 kroner har Norsk Jockeyklubb utlovet i dusør til den som kan avsløre spillesvindelen på Øvrevoll
     (VG 17.09.1958/1)
  • lommeboken i grøften som ga 50 himmelsendte kroner i dusør
     (Jan Kjærstad Oppdageren 10 1999)
  • [det er ikke] utbetalt noen form for dusør for bildene
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)