dusteri
substantiv
BØYNINGet; dusteriet, dusterier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dusteriet
ubestemt form flertall
dusterier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`stəri]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
dustete, toskete adferd eller handling
SITAT
-
[hun] kunne hamle opp med humøret hans, med alle innfallene og dusteriene(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)