durra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; durraen, durraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
durraen
ubestemt form flertall
durraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du´r:a]
ETYMOLOGI
fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
botanikk
ettårig plante i gressfamilien med brede blad og stor,
riktblomstrende topp, dyrket i varme land som brødkorn- og sukkerplante
| vitenskapelig navn Sorghum bicolor
SITATER
-
lidt blik- og kobbertøj, lidt pottemagerarbejde af simpleste slags, tobak, durrah … var omtrent det hele [jeg fant i basarene]
-
[etter døden] ventet der barnesjelen et skjønt udødelighetsliv paa marker av hvete og durra