Det Norske Akademis Ordbok

duroc

duroc 
substantiv
BØYNINGen; durocen, durocer
UTTALE[dju:´råk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk duroc; opprinnelig navn på en hingst, oppkalt etter den franske generalen Géraud Duroc (1772–1813), fra gården hvor rasen oppstod
BETYDNING OG BRUK
svin av en amerikansk rase, brukt i krysningsavl