duroc
substantiv
BØYNINGen; durocen, durocer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
durocen
ubestemt form flertall
durocer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dju:´råk]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk duroc; opprinnelig navn på en hingst, oppkalt etter den franske generalen
Géraud Duroc (1772–1813), fra gården hvor
rasen oppstod
BETYDNING OG BRUK
svin av en amerikansk rase, brukt i krysningsavl