durasjon
substantiv
BØYNINGen; durasjonen, durasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
durasjonen
ubestemt form flertall
durasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duraʃo:´n]
ETYMOLOGI
via engelsk duration, fra senlatin duratio (genitiv durationis), verbalsubstantiv til latin durare 'vare'
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
varighet, f.eks. av en
språklyd, av virkningen av en medisin eller som gjennomsnittlig gjenstående løpetid av et verdipapir
SITATER
-
lengre durasjon enn penicillin(Tidsskrift for Den norske lægeforening 1961/160)
-
durasjonen knyttet til trykksterke stavelser kan være et viktig signal når det gjelder persepsjon av trykk(Maal og Minne 2001/72)
-
vektet gjennomsnittstid til forfall på lånet gitt til staten, det vil si durasjonen(Norges offentlige utredninger 2019:18/104)