dupleks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dupleksen, duplekser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dupleksen
ubestemt form flertall
duplekser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du´pleks]
ETYMOLOGI
forkortet form av dupleksforbindelse
BETYDNING OG BRUK
telekommunikasjon
dupleksforbindelse
| jf. simpleks
UTTRYKK
full dupleks
system som kan overføre samtidig i begge retninger
halv dupleks
system som kan overføre i begge retninger, men ikke samtidig