Det Norske Akademis Ordbok

duol

duol 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; duolen, duoler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duolen
ubestemt form flertall
duoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duo:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Duole, til latin duo 'to', etter mønster av Triole; se triol
BETYDNING OG BRUK
musikk
 to like lange toner (noter), med samlet taktverdi som tre noter av samme slag