dunker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dunkeren, dunkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dunkeren
ubestemt form flertall
dunkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du´ŋkər]
ETYMOLOGI
av etternavnet til kaptein Wilhelm Conrad Dunker (1807–60), som fikk første eksemplar av rasen
frembrakt ved krysning
BETYDNING OG BRUK
harehund av en norsk rase med svart eller droplete pels