Det Norske Akademis Ordbok

dunk

Likt stavede oppslagsord
dunk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dunken, dunker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dunken
ubestemt form flertall
dunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[doŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens av middelnedertysk tunneke, diminutiv av tunne 'tønne'
BETYDNING OG BRUK
tønnelignende beholder, kar (især av metall eller plast)
; kagge
 | jf. vanndunk, brennevinsdunk, søppeldunk
SITATER
  • med en kavring i lommen og en dunk vand i baaden drage de til sjøs
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 11 1865)
  • Køgemesteren: «Nu får I, godtfolk, på dunken lænse.»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 32)
     | forsyne dere av brennevinskaggen
  • man forstod, at der ikke blot skulde vanke almindelig skjænk af dunken
     (Jonas Lie Rutland 74 1880)
  • [Fosheim] berigede mig med en hel dunk tobak!
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 158 1903)
  • [han har vært i byen med fisk] og siden saa er det at renske og salte og lægge i dunker til vinterbruk
     (Gabriel Scott Kilden 119 1918)
  • dunken med totaktsbensin
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
UTTRYKK
gå på dunken
muntlig
 gå til grunne
; ødelegges
  • det gikk på dunken med ham
  • til tross for [hans] enorme reservoar av kløkt og oppfinnsomhet gikk opplegget rett på dunken
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
sette dunk
muntlig
 brenne brennevin
  • de mest forherdede satt dunk ute i marka og kom ravende ned til Åna om kvelden, skrek og hojet
     (Sigbjørn Hølmebakk Karjolsteinen 100–101 1975)
     | om hjemmebrenning