dulp substantiv BØYNINGet; dulpet, dulp genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall dulpet ubestemt form flertall dulp UTTALE[dulp] ETYMOLOGI til dulpe BETYDNING OG BRUK dialektalt dunk, støt (i hjertet) SITAT hun lirket frem dette rare dulpet i sig (Magnhild Haalke Åkfestet 122 1936)
