dulp
substantiv
BØYNINGet; dulpet, dulp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dulpet
ubestemt form flertall
dulp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dulp]
ETYMOLOGI
til dulpe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
dunk, støt (i hjertet)
SITAT
-
hun lirket frem dette rare dulpet i sig