dukte
verb
BØYNINGduktet, duktet, dukting 
preteritum
duktet
perfektum partisipp
duktet
verbalsubstantiv
dukting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`ktə]
ETYMOLOGI
etter engelsk duct, til substantivet duct 'ledning,
kanal', fra latin ductus (verbalsubstantiv) 'det å lede, ledning'
BETYDNING OG BRUK
fysikk, kringkasting
lede, kanalisere (energi, især elektromagnetiske bølger
som avbøyes i atmosfæren som følge av varierende brytningsindeks)