dukkekopp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dukke
BETYDNING OG BRUK
kopp i dukkeservise som
barn kan leke med
SITATER
-
tjenestepikene hadde gitt henne seks par dukkekopper og kaffekanne og fløtemugge, og når hun kom hjem skulde hun holde selskap
-
så blir dukkekoppan dekka på(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 142 2008)| fra sangen «Gid de lenge leke må»