dukat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dukaten, dukater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dukaten
ubestemt form flertall
dukater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duka:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Dukaten, fra middelalderlatin ducatus 'hertugdømme'; navnet kommer av at
innskriften på de eldste myntene av denne typen, preget i Venezia,
sluttet med ordet ducatus
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
europeisk gullmynt (i Norge 1660–97, verdt 2 riksdaler)
| jf. gulldukat
SITATER
-
hun forærede hende i al hemmelighed to hundrede dukater, som hun bad hende om at gjemme som en nødskilling
-
[keiserinne Maria Theresia gav] hundre dukater til komponisten(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)