duatlon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; duatlonen, duatloner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duatlonen
ubestemt form flertall
duatloner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:´atlån]
ETYMOLOGI
muligens fra engelsk duathlon, nydannelse av latin duo 'to' og gresk athlon 'kamp', etter mønster av triathlon, se triatlon
BETYDNING OG BRUK
idrett
konkurranse som består av etapper i to forskjellige idrettsgrener
eller disipliner (f.eks. løping og sykling, eller fristil og klassisk
stil i langrenn)
SITAT
-
han [fikk] gå 30 kilometeren i duatlon(Avisa Sør-Trøndelag 08.01.2016/12)