du
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; duet, duer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
duet
ubestemt form flertall
duer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:]
ETYMOLOGI
substantivering av du (pronomen)
BETYDNING OG BRUK
2
litterært, filosofi
person, vesen som et jeg er stilt overfor
SITATER
-
det enkelte lille menneskes være eller ikke-være i forhold til seg selv og til det guddommelige Du det er et speilbilde av(Aftenposten 1983/25/2/7)
-
forfatteren [av faktaboken for barn] snakker direkte til et du, som ikke blir behandlet ovenfra og ned, men som en interessert og nysgjerrig samtalepartner(NRK 24.06.2010)