drøvel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drøvelen, drøvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drøvelen
ubestemt form flertall
drøvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drø´v:əl]
ETYMOLOGI
dansk form drøbel (også drøvel), av eldre dansk drypæl, drupæl, tilsvarer norrønt *drypill, jf. gammelsvensk drypil, diminutiv til dråpe
BETYDNING OG BRUK
anatomi
muskeltapp som henger ned fra ganeseilet lengst bak i munnhulen
SITATER
-
ukepenger som er så små at jeg må negle en tier fra mor for å dusje drøver’n| leske strupen
-
denne høyst upassende bemerkningen fant veien fra strupen, forbi drøvelen, lynraskt over tungen, mellom tennene og ut i den stinne kroen
UTTRYKK
dra/ta drøvelen på
muntlig
gi (noen) en grundig overhaling
-
ta drøver’n på villmannen