Det Norske Akademis Ordbok

drus

drus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; drusen, druser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drusen
ubestemt form flertall
druser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til druse; jf. svensk dialekt drus 'larm, bulder'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fremstyrtende masse
SITAT
  • overført
     
    tyve tusen [kroner]. En drus av rikdom
     (Axel Jensen Line 169 1959)
     | overflod