druide
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; druiden, druider 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
druiden
ubestemt form flertall
druider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru-i:`də]
ETYMOLOGI
via latin (flertall) druidae eller druides, fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
historie, om keltiske samfunn, især
i Gallia
medlem av presteskapet, herskerklassen
SITAT
-
jeg har levd meg så inn i de keltiske druidenes tro og ritualer(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)