dråk
substantiv
BØYNINGen; dråka, dræker eller dråker 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dråka
ubestemt form flertall
dræker eller dråker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:k]
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'tykk, rund gjenstand
eller skapning'; jf. norrønt drák, dráka 'stripe'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
jente
; kvinne
SITATER
-
den velskapte dråka
-
det var dråk, det, sier han glad