Det Norske Akademis Ordbok

droge

Likt stavede oppslagsord
droge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; drogen, droger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drogen
ubestemt form flertall
droger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt drǫgur (flertall) 'noe som blir dratt', til dra; beslektet med drog
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 mengde, last som man drar på en gang
; slepebør av ved eller høy
2 
dialektalt
 langt, stort følge
; lang rekke eller flokk
SITATER
  • jægten hadde en droge av smaabaader efter sig
     (Hans E. Kinck Emigranter 6 1904)
  • ungdommen [kom] durende langs veien i svære draager
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 44 1919)
3 
dialektalt
 vindkast