drivelig
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri:`v(ə)li]
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om stein
som lar seg bryte, sprenge (til et bestemt formål)
SITAT
-
[far og sønn] brøt sten til den nye stuemuren … den ene ung og fast i sin runde krop, rap til at se sit snit, til at finde den drivelige sten