drill
substantiv
UTTALE[dril:]
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
eksersis til innøvelse
(ved stadige gjentagelser) av rutinemessige handlinger og bevegelser
2
det å marsjere foran musikkorps i formasjon mens man med
innøvde bevegelser fører en stav, et svingflagg e.l. i takt med musikken
| også kalt korpsdrill
; jf. drillkorps, drilljente
SITAT
-
resten av lørdagen gikk med til drill og flikking av paradeuniformen(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
4
fast innarbeidet teknikk ved gjennomføring av en rutinemessig
oppgave
5
skjematisk, rutinepreget (inn)øving eller innterping
EKSEMPLER
-
klassen trengte mer drill i tysk grammatikk
-
det ble holdt drill i å evakuere bygningen ved brann