drill substantiv BØYNINGen; drillen genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall drillen UTTALE[dril:] ETYMOLOGI fra engelsk drill, forkortet form av drilling, omdannet av tysk drillich; jf. dreiel BETYDNING OG BRUK tekstil tett og kraftig bomulls- eller lintøy, vanligvis diagonalvevet eller satengvevet, ofte med fiskebenmønster
