drill
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drillen, driller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drillen
ubestemt form flertall
driller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dril:]
ETYMOLOGI
fra nedertysk drill eller nederlandsk dril, til middelnedertysk drillen (verb) 'dreie, rotere'
BETYDNING OG BRUK
(elektrisk) (hånd)boremaskin til boring av mindre hull
; drillbor
SITAT
-
[han] ble siktet for … å ha åpnet pengeskapet med en elektrisk drill(Ringerikes Blad 1968/56/1/2)