drifting
substantiv
BØYNINGen; driftingen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
driftingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri´ftiŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk drifting, verbalsubstantiv til drift 'drive, gli'
BETYDNING OG BRUK
motorsport
(motorsport som benytter) kjøreteknikk som går ut på å
få bilen til å sladde gjennom svingene
på en kontrollert måte
SITATER
-
hun [er] primært involvert i drifting, som er en relativt ung gren i Norge, og en gren i rask vekst(Lillesands-Posten 01.03.2019/31)
-
i drifting er det ikke farten som utgjør spenningen, men ulike tekniske øvelser som utøverne skal gjennomføre(Vestby Avis 26.10.2023/26)