dramning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dramningen, dramninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dramningen
ubestemt form flertall
dramninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dra`mniŋ]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ning av stedsnavnet Drammen, navn på by i Buskerud
BETYDNING OG BRUK