Det Norske Akademis Ordbok

drøs

drøs 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; drøset
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
drøset
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drø:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til drøse
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 snakk
; prat
SITATER
  • [hun] truet med at skikke hende paa daarehuset for drøset og tullsnakket hun fór med
     (Regine Normann Dengang – 92 1912)
  • her gjeng so mykje drøs paa bygdi
     (Olaf Benneche Den dyre muld 121 1926)
  • han begynnte så smått å snakke innpå alt det drøs som gikk i bygda
     (Hulda Garborg Trollheimen 140 1927)
  • i maskulinum
     
    langt om lenge løser floken seg opp i smågrupper og tar fatt på hjemveien. Drøsen går
     (Per Fugelli Doktor på Værøy og Røst 92 1977)
  • jeg skulle ønske jeg kjente litt til alle de historier, alt det prat og drøs som disse mølleveggene har hørt
     (Sigbjørn Hølmebakk Liljer i snøen 176 1992)
  • Truls spør og graver om ting han vet fra før, bare for å holde drøset i gang
     (Lars Elling Fyrstene av Finntjern 74 2022)