donkey
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; donkeyen, donkeyer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donkeyen
ubestemt form flertall
donkeyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´ŋki]
ETYMOLOGI
fra engelsk donkey 'esel'
BETYDNING OG BRUK
2
sjøfart
SITAT
-
båtsen, fliseguri og donkeyen, det er underofficerene