donatisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; donatismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[donati´smə]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av mannsnavnet Donatus; etter biskop Donatus
i Kartago (død ca. 355)
BETYDNING OG BRUK
2
kirkehistorie, teologi
teologisk oppfatning som gjør gyldigheten av sakramentforvaltningen
avhengig av den forrettende geistliges personlige kvalifikasjoner,
moral og rettroenhet, og ikke bare av hans ordinasjon