donat
substantiv
BØYNINGen; donaten, donater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donaten
ubestemt form flertall
donater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dona:´t]
ETYMOLOGI
fra latin donatus 'gitt', perfektum partisipp av donare 'gi'; betegnelsen
viser til at donaten gav sin formue til klosteret
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
person som uten å ha avlagt fullstendig munkeløfte går
i kloster som legbror eller legsøster