domptør
substantiv
BØYNINGen; domptøren, domptører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
domptøren
ubestemt form flertall
domptører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[domptø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk dompteur '(dyre)temmer, dressør', avledet
av dompter 'temme, dressere'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
dyretemmer
SITAT
-
den sibirske bjørnen [kaster seg plutselig] over sin domptør og river hodet fra kroppen