Det Norske Akademis Ordbok

domptør

domptør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; domptøren, domptører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
domptøren
ubestemt form flertall
domptører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[domptø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk dompteur '(dyre)temmer, dressør', avledet av dompter 'temme, dressere'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
dyretemmer
SITAT
  • den sibirske bjørnen [kaster seg plutselig] over sin domptør og river hodet fra kroppen
     (Agnar Mykle Tyven, tyven skal du hete 169 1951)