dominion
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dominionen, dominions eller dominioner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dominionen
ubestemt form flertall
dominions eller dominioner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåmi´njən]
ETYMOLOGI
fra engelsk dominion, fra latin dominium 'herredømme, eiendomsrett', avledet av dominus 'herre'; jf. dominere
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
selvstyrt land innenfor Det britiske samveldet
| fra 1947 kalt Members of the Commonwealth eller Commonwealth
Countries
SITAT
-
[Newfoundland] var en selvstendig dominion inntil 1936