dominiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dominikeren, dominikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dominikeren
ubestemt form flertall
dominikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[domi:´nikər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Dominica; navn på land i Karibia
BETYDNING OG BRUK
person fra Dominica
; innbygger av Dominica