Det Norske Akademis Ordbok

dominator

dominator 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dominatoren, dominatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dominatoren
ubestemt form flertall
dominatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[domina:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dominator 'hersker', avledet av dominari; se dominere; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
1 
noe(n) som dominerer, har dominans
SITATER
  • han mente … at den hvite manns tid som dominator snart er slutt i Østen
     (Hamar Stiftstidende 30.10.1950/4)
  • av spillerne synes jeg ingen fremhevet seg som kampens store dominator
     (VG 18.05.1973/25)
  • i all vår allmektighet har vi latt pengene bli dominatoren for alt liv
     (Bergens Tidende 06.10.1973/21)
2 
anatomi
 synscelle som reagerer på et bredt område av lysspektret