Det Norske Akademis Ordbok

dombjelle

dombjelle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do´m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd adjektivet dum i betydningen 'avdempet, dov'
BETYDNING OG BRUK
rundaktig, lukket bjelle med huller eller sprekker og innlagte kuler som gir en dempet, matt klang og brukes på seletøyet ved kjøring (om vinteren) med slede
SITATER
  • hvor grøn er skogen i Solør! Der, der synger ikke smaafuglene meer. Thi bondens suk har dem reent forstemt: og fogdens dumbjelder har dem skræmt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 158)
  • det var en kold, klar kvæld med lange følgende skygger, dumbjælderne fik ekko i skogen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 203)
  • med ett fikk han høre en bjelle. Nei da, det var mange bjeller. Det var dombjeller!
     (Alf Prøysen Den grønne votten 9 1964)
  • en morgen i grålysningen hørtes dombjeller
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • jf.
     
    det var som å være i et julekort: Nysnø, frost, stjernehimmel, dombjelleklang
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)