dom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; domen, domer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
domen
ubestemt form flertall
domer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do:m]
ETYMOLOGI
fra fransk dôme, fra provençalsk doma, fra gresk doma 'hus; flatt
hustak'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kuppel (på bygning, særlig på kirke)