dolman
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dolmanen, dolmaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dolmanen
ubestemt form flertall
dolmaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´lman]
ETYMOLOGI
via tysk Dolman, fra ungarsk, fra tyrkisk
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
kort trøye (rikt besatt med snorer) til husar-uniform
SITAT
-
Det gule Kors dolmaner flagrer i luften(A-magasinet 22.09.1927/12)