dolle
verb
MODERAT BOKMÅLdollet, dollet, dolling 
preteritum
dollet
perfektum partisipp
dollet
verbalsubstantiv
dolling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`l:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk doll, til substantivet doll 'dukke'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
dolle (seg/noen) opp
(etter engelsk doll up)
muntlig
pynte (seg, noen) med elegante eller jålete klær, mye
sminke e.l.
-
bruden bar rødt, dollet opp som en indisk prinsesse(Fædrelandsvennen 1981/23/26/2)
-
i 1975 var hun radikal og streikende Jøtul-arbeider, men dolla seg opp med borgerlige hårfasonger, leppestift og blomstrete kjoler(Dagbladet 02.08.1983/11/1)
-
møtte’n i skjønnhetssalongen … Rasshølet kom dit for å dolle seg opp
-
– Du liker ikke kvinner som stasher seg opp? … Jeg likte Agnete, og det var ingen som dollet seg mer enn henne
-
[hun var] dolla opp med to kilo sminke
-
moren hadde utnevnt seg selv til Amandas personlige stylist, og la all sin ære i å dolle opp datteren når hun skulle ut på dansegulvet(Erika Fatland Foreldrekrigen 16 2009)