dolikokefal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dolikokefalen, dolikokefaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dolikokefalen
ubestemt form flertall
dolikokefaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dolikokefa:´l]
ETYMOLOGI
av gresk dolikhos 'lang' og kephale 'hode'; betegnelsen dannet av den
svenske anatomen og antropologen Anders Adolf Retzius (1796–1860);
jf. brakykefal
BETYDNING OG BRUK
antropologi, foreldet
menneske med hodeskalle hvor største bredde er mindre
enn 75 % av største lengde