Det Norske Akademis Ordbok

doleritt

doleritt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; doleritten, doleritter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doleritten
ubestemt form flertall
doleritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[doleri´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gresk doleros 'bedragersk, falsk' med suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
geologi
 diabas-lignende gangbergart
 | jf. diabas