Det Norske Akademis Ordbok

doktrinær

doktrinær 
adjektiv
BØYNINGdoktrinært
UTTALE[dåktrinæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk doctrinaire, avledet av doctrine 'doktrine'; se doktrine
BETYDNING OG BRUK
om person eller om tankegang, fremstilling e.l.
 som strengt holder på eller er preget av doktriner
; ensidig teoretisk
 | jf. dogmatisk
EKSEMPLER
  • doktrinær marxisme
  • brukt substantivert
     
    en forstokket doktrinær
     | jf. prinsipprytter
SITATER
  • en doktrinær æsthetiker
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 261)
  • [et selvoplevet under] fører længer fræm æn alle vore doktrinære overlægninger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 80 1883)
  • teoretikerne ser for doktrinært på saken
     (Erling Winsnes Strandhugg 71 1928)
  • [hans fremstilling] er helt doktrinær demokratisk
     (Morgenbladet 1929/284/8/3)
  • en ny måte å tenke på i et Vest-Europa som hadde vært preget av kald krig, kommunisthysteri og doktrinær kapitalisme
     (Fritz Nilsen Norsk sosialisme – hva nå? 16 1991)
  • Keiseren er Guds redskap i politisk sammenheng slik Paven er det i doktrinær sammenheng, og gjennom forvaltningen av nådemidlene
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 44)
  • en altfor mektig og doktrinær naturalisme
     (Lars Frode Larsen Radikaleren 453 2001)
  • før kirken ble samlet doktrinært og institusjonelt, gikk det 150 år der kristendommen sprikte i mange retninger
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 165 2012)