dokk
substantiv
UTTALE[dåk:]
ETYMOLOGI
av norrønt dǫkkr 'vannfylt (terreng)fordypning, vannfylt gjørmehull'
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
senkning i terrenget omgitt av bakker og skråninger
SITATER
-
sneen [lå] dyb i dale og dækker
-
dokken bakom uthusene indunder fjeldvæggen laa fuld av sne enda
2
grop i snø hvor pattedyr og fugler ligger om natten for
å unngå varmetap
SITAT
-
skogsfugl og rype graver seg gjerne ned i snøen og ligger i dokk, som det heter, for å beskytte seg mot kulda(ostlendingen.no (Østlendingen) 11.01.2010)