doket
substantiv
BØYNINGen; doketen, doketer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doketen
ubestemt form flertall
doketer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåke:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Doket, fra gresk doketai (flertall),
grunnbetydning 'troende', til dokein 'synes, ha utseende av; mene'
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie
tilhenger av doketisme